Tunisia

Den tunisiske republikk

Vis land

Tunisia er inne i en spennende tid etter at demonstranter tvang Zein el-Abdin Ben Ali til å gå av etter 23 år ved makten. Tunisia har ført en vestlig-orientert utenrikspolitikk med tette bånd til USA og Europa, særlig Frankrike.

Sist oppdatert 29.02.2012

Geografi og miljø

Atlasfjellene dominerer nordvest i landet, og er mange steder dekket av skog. I dette området ligger også den fruktbare medjerdadalen, som er landets rikeste jordbruksdistrikt. Det er våtmarker i nord som er på UNESCOs verdensarvliste, men de er sterkt truet av forurensing. Midt i landet finnes steppe og lave fjellplatåer, og her finner man saltsjøer, såkalte chotts, hvor det brytes fosfat. Sørover går landskapet over i ørken og i sørvest begynner Sahara. Det er store forskjeller på klimaet i landet, fra middelhavsklima i nord, til ørkenklima i sør.

De største miljøproblemene i Tunisia er miljøgifter som følge av for dårlig søppelhåndtering, samt forurensing av vann på grunn av for dårlig kloakkrensing. Tunisia har også begrenset tilgang til ferskvann. Andre problemer i landet er avskoging, overbeiting, jorderosjon og ørkenspredning.

1.1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Tunisia ville vi trenge 1.1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Fønikerne etablerte seg i Tunisia fra det 10. århundret f. Kr. De drev handel og grunnla byen Karthago, som ble en økonomisk og militær stormakt. Karthago ble innlemmet i Romerriket rundt 150 år før Kristus. Fremveksten av islam spredte seg til Nord-Afrika på 600-tallet e. Kr., noe som endte med Karthagos fall i 698. Samtidig ble Tunis grunnlagt.

Fra 1207 tok en berberfamilie over styringen og beholdt makten til 1500-tallet, da landet ble en del av kampen mellom Spania og det Osmanske rike. Tunisia ble fra 1606 i realiteten styrt som en selvstendig stat, men var underlagt osmanene. Hussein-dynastiet, grunnlagt 1705, styrte fram til selvstendigheten. Den franske innflytelsen var stor fra 1850, da Tunisia gjennomgikk rask modernisering. I 1861 fikk landet den arabiske verdens første grunnlov. Landet ble likevel fransk protektorat fra 1881, men fra slutten av 1800 var det betydelige krefter som krevde frigjøring og demokratisering.  Det ble likevel ikke oppnådd full selvstendighet før 20. mars 1956. Bourguiba ble statminister, monarkiet ble avskaffet, og Tunisia ble en republikk.

Samfunn og politikk

Etter nesten 50 år med ettpartistyre og udemokratiske valg måtte president Zein el-Abdin Ben Ali gi fra seg makten i januar 2011. Han hadde sittet siden 1989, og styrt landet med jernhånd. Noen få andre partier hadde vært tillatt under strenge krav etter at ettpartistyret ble opphevet i 1981. Ben Alis parti "vant" likevel alle valg med over 90 %.

Under demonstrasjonene som brøt ut høsten 2010 klaget folk særlig på korrupsjon, mangel på demokrati, høye matpriser og høy arbeidsledighet. I oktober 2011 valgte tunisere et overgangsråd, som skal forberede en ny grunnlov, og valg til president og parlament.

Tunisia har ført en vestlig-orientert utenrikspolitikk med tette bånd til USA og Europa, særlig Frankrike.

Økonomi og handel

Bourguiba innførte sosialisme og sentralstyring av økonomien. Industrier og banker ble statlige, og jordbruket ble organisert i kollektiv. Men massive protester og en stagnert økonomi gjorde at prosjektet ble gitt opp, og utover 70-tallet økte private innvesteringer. Det ble gjennomført vellykkede økonomiske reformer, der Tunisia satset på utvinning og eksport av olje og fosfat. Dette førte til sterk økonomisk vekst.

Tunisia har i dag en av Afrikas mest konkurransedyktige økonomier, der fosfat, olje og gass er viktige brikker. Det er imidlertid beregnet at oljereservene vil ta slutt i løpet av få år, mens det er muligheter for mer gassproduksjon. 

Det drives jordbruk i nesten en tredel av landet. Turisme er en viktig næring, men etter terrorbombe mot en synagoge på turistøya Djerba i 2002 har antall besøkende gått noe ned. I 2006 besøkte 6,5 millioner utenlandske turister Tunisia.

Tunisia er nr. 81 av 169 på FNs indeks over menneskelig utvikling (2010)

Kort om

Tunisia

Hovedstad:

Tunis

Etniske grupper:

Arabere 98%, europere 1%, jøder og andre 1%

Språk:

Arabisk (offisielt), fransk

Religion:

Muslimer 98%, kristne 1%, jøder og andre 1%

Styreform:

Republikk

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2014