Hopp til innhold

Tunisia

Den tunisiske republikk

Tunisia er inne i en spennende tid med demokratisk styre etter tilnærmet ettparti-styre siden 1956. Det politiske opprøret med navnet "Den arabiske våren" har ført til store endringer i landet.

Sist oppdatert 09.10.2015

Geografi og miljø

Atlasfjellene dominerer nordvest i landet, og er mange steder dekket av skog. I dette området ligger også den fruktbare medjerdadalen, som er landets rikeste jordbruksdistrikt. Det er våtmarker i nord som er på UNESCOs verdensarvliste, men de er sterkt truet av forurensing. Midt i landet finnes steppe og lave fjellplatåer, og her finner man saltsjøer, såkalte chotts, hvor det brytes fosfat. Sørover går landskapet over i ørken og i sørvest begynner Sahara. Det er store forskjeller på klimaet i landet, fra middelhavsklima i nord, til ørkenklima i sør.

De største miljøproblemene i Tunisia er miljøgifter som følge av for dårlig søppelhåndtering, samt forurensing av vann på grunn av for dårlig kloakkrensing. Tunisia har også begrenset tilgang til ferskvann. Andre problemer i landet er avskoging, overbeiting, jorderosjon og ørkenspredning.

Earth

1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Tunisia ville vi trenge 1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Fønikerne etablerte seg i Tunisia fra det 10. århundret f. Kr. De drev handel og grunnla byen Karthago, som ble en økonomisk og militær stormakt. Karthago ble innlemmet i Romerriket rundt 150 år før Kristus. Fremveksten av islam spredte seg til Nord-Afrika på 600-tallet e. Kr., noe som endte med Karthagos fall i 698. Samtidig ble Tunis grunnlagt.

Fra 1207 tok en berberfamilie over styringen og beholdt makten til 1500-tallet, da landet ble en del av kampen mellom Spania og det Osmanske rike. Tunisia ble fra 1606 i realiteten styrt som en selvstendig stat, men var underlagt osmanene. Hussein-dynastiet, grunnlagt 1705, styrte fram til selvstendigheten. Den franske innflytelsen var stor fra 1850, da Tunisia gjennomgikk rask modernisering. I 1861 fikk landet den arabiske verdens første grunnlov. Landet ble likevel fransk protektorat fra 1881, men fra slutten av 1800 var det betydelige krefter som krevde frigjøring og demokratisering.  Det ble likevel ikke oppnådd full selvstendighet før 20. mars 1956. Bourguiba ble statminister, monarkiet ble avskaffet, og Tunisia ble en republikk. Etter sterk misnøye og økonomisk krise på 80-tallet, ble Bourguiba avsatt i 1987, og generalen og statsministeren Zein el-Abdin Ben Ali ble innsatt som hans etterfølger. 

Samfunn og politikk

Etter 23 år med ettpartistyre og udemokratiske valg måtte president Zein el-Abdin Ben Ali gi fra seg makten i januar 2011. Han hadde sittet siden 1989, og styrt landet med jernhånd. Noen få andre partier hadde vært tillatt under strenge krav etter at ettpartistyret ble opphevet i 1981. Ben Alis parti "vant" likevel alle valg med over 90 %.

Under demonstrasjonene som brøt ut høsten 2010 klaget folk særlig på korrupsjon, mangel på demokrati, høye matpriser og høy arbeidsledighet. Dette ble starten på det som førte til den arabiske våren, og selv om landet har motsetninger mellom islamistiske og sekulære krefter, og opplevd krise og terroraksjoner er Tunisia det landet som har hatt det mest demokratiske utviklingen etter opprørene.

Islamister seiret i det første frie valget som ble holdt i 2011, men motsetningene som vokste førte til en krise i 2013 og tvang til slutt regjeringen til å gå av. I begynnelsen av 2014 vedtok landet en ny demokratisk og liberal grunnlov og dannet også grunnlag for nye valg. I slutten av året vant det sekulære partiet Nida Tounes valget. Tunisia har ført en vestlig-orientert utenrikspolitikk med tette bånd til USA og Europa, særlig Frankrike.

En dialogkvartett som har arbeidet fram fredelig forhandlinger særlig etter krisen i 2013, vant Nobels fredspris 2015

Økonomi og handel

Bourguiba innførte sosialisme og sentralstyring av økonomien. Industrier og banker ble statlige, og jordbruket ble organisert i kollektiv. Men massive protester og en stagnert økonomi gjorde at prosjektet ble gitt opp, og utover 70-tallet økte private investeringer. Det ble gjennomført vellykkede økonomiske reformer, der Tunisia satset på utvinning og eksport av olje og fosfat. Dette førte til sterk økonomisk vekst, men som ikke kom folket til gode. 

De økonomiske utfordringene er i dag store. Et tungrodd byråkrati og høy arbeidsledighet, særlig blant de unge, og utgjør et stort problem. Den trege økonomiske veksten var et hovedargument for opposisjonen i valget 2014, og det nye regjeringer lover en ny økonomisk utviklingstrategi. 

Det drives jordbruk i nesten en tredel av landet. Turisme er en viktig næring, som har blitt særlig utsatt ved ulike terrorangrep. 

Kort om

Tunisia

Hovedstad:

Tunis

Etniske grupper:

Arabere 98%, europere 1%, jøder og andre 1%

Språk:

Arabisk (offisielt), fransk

Religion:

Muslimer 98%, kristne 1%, jøder og andre 1%

Innbyggertall:

11 235 248

Styreform:

Republikk

Areal:

163 610 km2

Myntenhet:

Dinarer

BNI pr innbygger:

11 124 PPP$

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2016