Vanuatu
Vanuatu er et av verdens minst utviklede land, og det politiske klimaet er ustabilt. Likevel er øysamfunnet i Stillehavet relativt fredelig.
Sist oppdatert 11.12.2012
Geografi og miljø
Vanuatu består av 12 større og 70 mindre øyer, hvorav 65 er bebodde. De strekker seg 130 mil fra sør til nord sørvest i Stillehavet. Vanuatus øyer er av to typer – vulkaniske og koralliske. Noen av øyene har aktive vulkaner. Landet består av kupert terreng med dårlig jordsmonn, og bare 9 % av landområdene benyttes til jordbruk. Kyststripene er smale, og noen steder finnes sumpområder med krokodiller. Regnskog dekker 75 % av landet, men rask avskogning har økt faren for jorderosjon. Vanuatu ligger ved grensen mellom to kontinentalplater og rammes ofte av jordskjelv. Hovedstaden Port-Vila er på Efate, som har flest innbyggere. Espiritu Santo er imidlertid den største og økonomisk viktigste øya. Vanuatu har tropisk maritimt klima. Fra desember til april er det mye nedbør og orkaner. De øvrige månedene er kjøligere og tørrere. Befolkningsvekst har ført til flere miljøproblemer. Dårlige sanitæranlegg og mangelfull søppelhåndtering har ført til vannforurensing. Deler av befolkningen har derfor ikke tilgang på rent drikkevann.
Historie
Utover at det er funnet spor av mennesker som levde på øyene for 3000 år siden, vet man lite om Vanuatus historie før europeerne ”oppdaget” øygruppen. I 1606 kom portugisiske sjøfarere til den største øya og ga den navnet Espiritu Santo. Men koloniseringen begynte ikke før mot slutten av 1700-tallet da de første britene og franskmennene dukket opp. Etter hvert slo misjonærer og handelsmenn seg ned. Melaneserne, urbefolkningen, ble tvunget til plantasjearbeid på Fiji og Australia mens europeerne drev rovhogst i regnskogen. Mot slutten av 1800-tallet skjønte Storbritannia og Frankrike at de måtte samarbeide om Vanuatu, og i 1906 dannet de en felles koloni som skulle stå helt til 1980. I kolonitiden ble alle institusjoner fordoblet, for eksempel var det ett fransk og ett britisk rettsapparat. De europeiske innflytterne ble tatt godt vare på, mens melaneserne ble betraktet som statsløse. Over 1/3 av jorda var eid av europeere, og etter 2.verdenskrig økte misnøyen i befolkningen. På 1970-tallet ble de første politiske partiene dannet; britiskstøttede VP og franskorienterte UMP. VP krevde selvstendighet, og i 1980 ga Storbritannia og Frankrike etter for kravet.
Samfunn og politikk
Walter Lini, leder av VP, ble landets første statsminister og satt helt til 1991. I løpet av disse årene hadde Vanuatu tette bånd til kommunistland og forholdet til Frankrike var dårlig. Dette endret seg etter valget i 1991 da UMP for første gang ble det største partiet. Siden 1991 har politikken vært ustabil. Koalisjonsregjeringer har avløst hverandre mellom valg på grunn av hyppige mistillitsvota, og de eldste partiene sliter med interne konflikter. Stammetilhørighet går ofte foran lojalitet til partiet. Konfliktene har likevel ikke ført til uroligheter i landet. Vanuatu er en demokratisk republikk. Presidenten, som for det meste har en seremoniell rolle, velges hvert femte år av nasjonalforsamlingen. Hvert fjerde år avholdes allmenne valg hvor nasjonalforsamlingens medlemmer velges. De velger igjen en statsminister, som selv utpeker de øvrige ministrene. Nesten alle vanuatuere er melanesiere. Befolkningen er inndelt i stammer, som lever ganske isolert fra hverandre.
Økonomi og handel
Vanuatu er et av verdens minst utviklede land, og er avhengig av bistand. Den økonomiske oppgangen siden 1980 ble utjevnet av befolkningsveksten i samme periode. Jordbruk er basen i økonomien, og i denne sektoren er 2/3 av befolkningen sysselsatt. Selv om det meste av produksjonen går til eget hushold, bidrar de fleste til produksjon for salg i tillegg. Den viktigste eksportvaren er copra, tørket kokosnøttkjøtt, som dyrkes på plantasjer. På disse kokosnøttplantasjene holdes det også kveg, og kjøtt er landets nest største eksportvare. De viktigste handelspartnerne er Thailand og Japan. Økonomisk utvikling hindres av at Vanuatu er avhengig av få eksportvarer. Det er blitt forsøkt å gjøre jordbruket mer mangfoldig, men det har ikke vært vellykket. Også hyppige naturkatastrofer gjør økonomien sårbar. Vanuatu ble ikke så hardt rammet av finanskrisen i 2009, og Den asiatiske verdensbanken har beskrevet landet som den raskest voksende økonomien i Stillehavet - mye på grunn av turisme, byggeprosjekter og bistand. Det er blitt satset på turisme det siste tiåret, noe som har ført til at landet får inn utenlandsk valuta. Turistene kommer særlig fra Australia og New Zealand.
Andre landsider
Lenker
| Vanuatu i FN | United Nations |
Kontinent/region
Oseania
Melanesia
Medlemskap/deltakelse
Alliansefrie stater
Forente nasjoner (FN)
G77
ICC
Minst utviklede land
Samveldet
Små u-landsøyer
Valutafondet
Verdensbanken
WTO
Vanuatu ble medlem av FN i 1981.
Hovedstad:
Port-Vila
Etniske grupper:
Ni-Vanuatu 98.5%, andre 1.5% (1999)
Språk:
Stammespråk (over 100) 72,6 %, pidgin (offisielt) 23,1%, engelsk (offisielt) 1,9, fransk (offisielt) 1,4, andre/uspesifisert 1% (1999)
Religion:
Protestantiske kristne 55,6%, romersk-katolske 13,1 %, andre kristne 13,8%, naturreligioner 5,6%, andre 9,6%, ingen/uspesifisert 2,3% (1999)
Styreform:
Parlamentarisk republikk