Hopp til innhold

Tyrkia

Republikken Tyrkia

Tyrkia ligger på grensen mellom Europa og Asia, en plassering som har gitt landet en nøkkelrolle i forholdet mellom de to verdensdelene.

Sist oppdatert 29.08.2016

Geografi og miljø

I sør og nord har Tyrkia langstrakt kyst mot Middelhavet og Svartehavet som er populære reisemål for turister fra hele Europa. I øst danner steile fjellkjeder naturlige grenser mot nabolandene Irak og Iran. Fjellområder dominerer også mesteparten av innlandet, hvor gjennomsnittshøyden er 1000 meter over havet. I de vestlige delene av landet består landskapet av lavtliggende sletteområder som er ideelle for landbruk. Tyrkia ligger mellom flere tektoniske plater. Dette har ført til hyppige jordskjelv - ofte med katastrofale konsekvenser. Klimaet er svært variert, med temperert middelhavsklima i sørvest og kaldt innenlandsklima i fjellområdene i nordøst. Tyrkia står overfor store miljøproblemer. Jorderosjon har skadet mer enn halvparten av den dyrkbare marken i landet, og luftforurensningen i byene har økt dramatisk de siste årene. Dårlig statlig styring har dessuten ført til at mange bedrifter fritt har kunnet slippe ut giftige kjemikalier i elvene.

1976
1999

Atatürk er den største dammen i Tyrkia og den femte største dammen i verden. Les mer

Earth Ecoprint

1.5 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Tyrkia ville vi trenge 1.5 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Dagens Tyrkia er den siste resten av Det ottomanske riket, som i tidsrommet 1300-1550 var et av verdens mektigste imperier. Det ottomanske riket ble grunnlagt på slutten av 1200-tallet. Da hadde mongolene fordrevet flesteparten av muslimene i dagens Iran og Irak inn i Tyrkia, hvor de samlet seg under Osman I. På sitt største omfattet Det ottomanske imperiet hele Nord-Afrika, mesteparten av Sørøst-Europa og store områder i Asia. På 1800-tallet gikk imperiet inn i en lang nedgangsfase, og mistet stadig flere områder. Etter å ha deltatt på den tapende siden i første verdenskrig (1914-1918) kollapset Det ottomanske riket. I 1924 ble restene omgjort til den tyrkiske republikk, grunnlagt av Mustafa Kemal - ”Atatürk” (”tyrkernes far). Alle religiøse deler av staten ble fjernet, og et absolutt skille mellom stat og religion ble nedfelt i den nye grunnloven. Atatürk døde i 1938, men partiet han grunnla ble sittende med makten til 1950. Da kom Det demokratiske partiet (DP) til makten. De neste tre tiårene ble preget av politisk uro, og militæret grep inn og avsatte regjeringene i 1960, 1971 og 1980, av ulike årsaker. I tidsrommet 1984-1999 var det full krig mellom den kurdiske geriljaen PKK og det tyrkiske militæret. PKK ønsker å løsrive seg fra Tyrkia, og danne en selvstendig, kurdisk stat.

Kurderne er den fjerde største folkegruppen i Midtøsten og lever i et område som er delt mellom Tyrkia, Irak, Iran og Syria. Dette området blir kalt Kurdistan. Kurderne har vært og er offer for ulike former for undertrykkelse, og mange kurdere kjemper for et selvstendig Kurdistan. Dette har skapt konflikt mellom kurdiske grupper og de fire statlige myndighetene som kontrollerer de kurdiske områdene.
Les mer | Konflikter

Samfunn og politikk

Tyrkia styres av en folkevalgt president og en regjering som oppnevnes av parlamentet. Tyrkisk politikk bærer preg av uenighet om landet fortsatt skal være sekulært, eller om religion skal spille en viktigere rolle. I tillegg preges politikken av spenningen mellom politikerne og sterke statlige institusjoner, som rettsvesenet og hæren. Domstolene ser det som sitt ansvar å videreføre den anti-religiøse arven fra landsfaderen Kemal Atatürk, og har flere ganger forbudt politiske partier som viser antydning til å blande religion og politikk. Hæren har svært stor innflytelse i Det nasjonale sikkerhetsrådet, som er det høyeste organet for Tyrkias sikkerhetspolitikk. Endringer i grunnloven har ført til at militæret og domstolenes mulighet til å blande seg inn i politikken har blitt mindre. Det moderate islamistiske Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) har hatt størst oppslutning siden starten av 2000-tallet. De siste årene har AKP blitt mer og mer autoritært, og mange tyrkere frykter at demokratiet er på tilbakemarsj. Tyrkia er et sosialt splittet land, med enorme forskjeller i utdannings- og inntektsnivå mellom bybefolkningen i vest og de mindre landsbyene i øst. Den kurdiske minoriteten i øst utgjør nesten 20 prosent av befolkningen, og har vært diskriminert i en årrekke. En økende misnøye med president Erdogans autoritære styre førte til at regimekritiske deler av det tyrkiske militæret forsøkte å gjennomføre et statskupp i juli 2016. Kuppforsøket ble raskt slått ned, og mange soldater, generaler og admiraler ble arrestert. Tyrkia har blitt en part i konflikten i Syria, som en del av alliansen som driver luftangrep mot Den islamske staten (IS). I den sammenheng har kampen mot PKK og kurderne intensivert seg. Over to millioner syrere har flyktet til Tyrkia, som lenge har jobbet for å bli medlem i EU. Som følge av flyktningstrømmen til Europa har EU og Tyrkia inngått en avtale. Den innebærer blant annet at Tyrkia skal begrense antallet som flykter videre fra Tyrkia til Europa, mot at samtalene om tyrkisk EU-medlemskap tas opp igjen.

Økonomi og handel

En grunnleggende del av ideologien til Atatürk, det moderne Tyrkias grunnlegger, var at staten skulle kontrollere mesteparten av økonomien. Utover på 1980-tallet begynte en delvis privatisering av de statseide selskapene, men staten er fortsatt en viktig økonomisk aktør i landet. Privatiseringen ble ikke fulgt opp med et skikkelig regelverk, noe som har ført til svært omfattende korrupsjon i landet, og enkelte anslag tyder på at den svarte økonomien kan utgjøre så mye som 50 prosent av landets brutto nasjonalprodukt (BNP). De siste årene har masseproduksjon av biler og elektronikk tatt over stadig større deler av økonomien, mens jordbruket har gått tilbake. Landet er imidlertid fortsatt en av verdens største landbruksprodusenter, og er selvforsynt med mat. Tyrkia har hatt stabil økonomisk vekst gjennom 2000-tallet, med unntak av nedgangen som fulgte den internasjonale finanskrisen i 2009.

FN-rollespill:

FN-rollespill

FN-sambandet har i 2016 et tilbud til skolene om å spille ut en konflikt i FNs sikkerhetsråd. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet på FN-sambandets nettsider

Forholdet til landene i Sikkerhetsrådet

Som et stort land med sentral plassering, midt mellom Europa og Asia, har Tyrkia et aktivt forhold til verdens stormakter.

De har tradisjonelt hatt et nært forhold til Russland. Dette forholdet har blitt satt på diverse prøver det siste året. I november 2015 skjøt Tyrkia ned et russisk jagerfly, som de mente oppholdt seg ulovlig i deres luftrom. Dette utløste et svært kaldt klima mellom landene, og Russland innførte blant annet økonomiske sanksjoner mot Tyrkia. Fra august 2016 har forholdet bedret seg litt. Det er likevel spenninger mellom landene, blant annet som følge av at Russland støtter kurderne i Syria.

Tyrkia er medlem av NATO, og har lenge ønsket å bli medlem av EU. De har derfor pleiet forholdet til Vesten. Ettersom EU er trege med å inkludere Tyrkia, har Tyrkia snakket mer og mer om å heller søke allianser østover.

Forholdet til USA har historisk sett vært godt, og USA har blant annet gitt dem mye økonomisk hjelp etter andre verdenskrig. Tyrkia deltok i den USA- og NATO-ledede koalisjonen i Afghanistan på begynnelsen av 2000-tallet, men sa siden nei til å la amerikanske styrker angripe Irak fra Tyrkia. Dette førte til forholdet til USA kjølnet noe. I senere tid har imidlertid Tyrkia deltatt sammen med den internasjonale koalisjonen i bombing av IS i Irak og Syria. Sommeren 2016 var det forsøk på statskupp i Tyrkia. President Erdogan har beskylt den tyrkiske predikanten Fethullah Gülen for å stå bak kuppforsøket. Dette har påvirket forholdet til USA i negativ retning fordi Gülen bor i USA. USA har hittil nektet å utlevere han til Tyrkia.

Forholdet til konflikten

Tyrkia har en lang grense mot Syria, og påvirkes direkte av konflikten i landet. I grenseområdene bor det mange kurdere, som Tyrkia har et anstrengt forhold til. Men IS har også etablert seg i området, og har utført mange bombeangrep inne i Tyrkia. For IS er det positivt at Tyrkia og kurderne er i konflikt.

Tips

Tyrkia er invitert til dette møtet fordi konflikten i stor grad handler om dem. Siden de ikke er medlem av Sikkerhetsrådet har de imidlertid bare talerett - ikke stemmerett. Tyrkia vil nok forsøke å være aktive i debatten, både inne i salen og ute på gangen. De må bruke denne anledningen til å forsøke å overbevise flest mulig om at deres inngripen i Syria vil være til beste for alle. Utgangspunktet for dette møtet i Sikkerhetsrådet er at Tyrkia har gått inn i Syria for å sikre områdene rundt sine grenser. Det er dét de må overbevise de andre landene om at er berettiget. Spesielt er det viktig å få aksept av vetomaktene. Tyrkia vil nok heller ikke være redde for å true med å gå tilbake på flyktningavtalen med EU dersom de ikke får det som de vil.

Kort om

Tyrkia

Hovedstad:

Ankara

Etniske grupper:

Tyrkere 70-75%, kurdere 18%, andre minoriteter 7-12%. (2008)

Språk:

Tyrkisk, kurdisk, dimli, azeri, kabardian

Religion:

Muslimer 99,8%, andre 2%

Innbyggertall:

76 690 509

Styreform:

Republikk

Areal:

783 560 km2

Myntenhet:

Tyrkisk lira

BNI pr innbygger:

19 618 PPP$

Nasjonaldag:

29. oktober

Satellittbilder

Demning: Atatürk

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2016