Tsjad

Vis land

Tsjad er et stort land som dekker ca. tre ganger Norges areal. Landet ble selvstendig republikk i 1960, men har siden vært preget av ustabilitet, borgerkrig og væpnede konflikter. I 2003 startet Tsjad med eksport av olje og det er knyttet forhåpninger til at dette kan hjelpe landet ut av fattigdommen.

Sist oppdatert 30.05.2011

Geografi og miljø

1972
2007

Lange tørkeperioder har gjort at Tsjadsjøen er i ferd med å forsvinne. Les mer

Landskapet er preget av store ørkenområder i nord, og savanneområder i sør. Tsjad er tre ganger så stort som Norge, og det fører til store klimaforskjeller. Fjellstrøkene har mer nedbør som gir tilsig til oaser i lavere strøk.  Både regnmengde og regntidens varighet øker mot sør, der steppeklima dominerer. I nordlige Tsjad ligger det vulkanske Tibesti-fjellmassivet som når opp i over 3000 moh. Mot sør skifter landskapet mellom fjellørken, grusørken og et bølgende hav av sandørken. Sahara går gradvis over i Sudanplatået som strekker seg på tvers av kontinentet. Her ligger også den avløpsløse Tsjadsjøen.  Det er få store pattedyr i ørkenområdene, men dyrelivet i sør er noe rikere, med bl.a. elefant, jordsvin, vortesvin, sjiraff, antiloper, løve, leopard og gepard.

Tsjads miljøutfordringer er først og fremst for dårlig tilgang til rent vann. Et annet miljøproblem avfallshåndtering, noe som fører til at både jord og vann blir forurenset. Ørkenspredning er også et alvorlig problem i Tsjad.  

0.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Tsjad ville vi trenge 0.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Området som utgjør dagens Tsjad har vært bebodd fra førhistorisk tid og spilte en viktig rolle for handel med landene nord for Sahara. Den dominerende staten i området var Kanem, som ble en ledende islamsk stat som både bidrog til utbredelsen av islam på 1100-tallet. Blant de større kongedømmer i det senere Tsjad var Baguirmi, Oueddaï og Wadai. Kolonien ble i1884 tildelt Frankrike, som møtte sterk motstand hos lokalbefolkningen. I sør hadde misjonærer virket, og en stor del av befolkningen var omvendt til kristendommen, og de ble brukt i koloniadministrasjonen og som mellomledd mellom myndighetene og bøndene. Det etniske/kulturelle skillet mellom et muslimsk nord og et kristent/animistisk sør har vedvart som en konfliktlinje i det selvstendige Tsjad, og bidratt til borgerkrigen som herjet landet etter frigjøringen. Nasjonalistiske krav vant frem etter den annen verdenskrig, da flere tusen soldater fra Tsjad kjempet på fransk side. Indre selvstyre ble innført i 1957 og i 1960 ble Tsjad selvstendig.

Samfunn og politikk

Tsjad har siden frigjøringen hatt 30 år med blodig borgerkrig med mange fraksjoner og involverte. Tidvis støttet Frankrike (og USA) og Libya hver sin side av krigen, mens Libya også okkuperte deler av Tsjad i perioder. På 1990 tallet startet en demokratiseringsprosess og noe som lignet fred.  I 1998 brøt det ut nye opprør i nord, og disse har sporadisk flammet opp på tross av gjentatte fredsavtaler. I 2005 ble situasjonen igjen forverret etter at nye opprørsgrupper fra Darfur (vest-Sudan), gikk til angrep på Tsjads side av grensen. Det utviklet seg til konflikt mellom Sudan og Tsjad og konflikten blusser opp med ujevne mellomrom på tross av flere fredsavtaler og internasjonale fredsstyrker. Darfur-konflikten har også ført til at ca. 250 000 flyktninger har slått seg ned i det østlige Tsjad.

President Déby grep makten ved et kupp i 1990 og har endret grunnloven slik at han kan sitte i flere enn 2 perioder. Han ble ”gjenvalgt” i et valg som ble boikottet av opposisjonen i  2011.

Økonomi og handel

Tsjad var en lite prioritert koloni under fransk styre, og var derfor lite utviklet ved selvstendigheten. Mange års borgerkrig og krig med både Libya og Sudan har siden bidratt til å hindre vekst og utvikling.  Tsjad er derfor et av verdens sosialt og økonomisk minst utviklede land, og et av landene i verden med mest korrupsjon. 

Landets økonomi er fremdeles basert på jordbruk som sysselsetter tre av fire innbyggere. Fedrift og selvbergingsjordbruk er vanligste levevei på tross av at landet ligger midt i det tørre Sahel-beltet og er veldig lite egnet.  Men, i 2003 startet Tsjad å eksportere olje, gjennom en nybygd rørledning til Kamerun. En forutsetning fra Verdensbanken, for lån til bygging av ledningen, var at inntektene skulle benyttes til sosiale formål. Det er ventet at oljeeksporten vil medføre betydelig økonomisk vekst i det fattige landet, men det mangler fremdeles mye infrastruktur for å kunne utnytte ressursene i stor skala.

Tsjad er nummer 163 av 169 på FNs indeks over menneskelig utvikling (2010).

Kort om

Tsjad

Hovedstad:

N'Djamena

Etniske grupper:

Sara 27.7%, Arab 12.3%, Mayo-Kebbi 11.5%, Kanem-Bornou 9%, Ouaddai 8.7%, Hadjarai 6.7%, Tandjile 6.5%, Gorane 6.3%, Fitri-Batha 4.7%, other 6.4%, unknown 0.3% (1993 census)

Språk:

French (official), Arabic (official), Sara (in south), more than 120 different languages and dialects.

Religion:

Muslim 53.1%, Catholic 20.1%, Protestant 14.2%, animist 7.3%, other 0.5%, unknown 1.7%, atheist 3.1% (1993 census)

Styreform:

Republic

Satellittbilder

Tørke: Tsjadsjøen

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2014