Russland

Den russiske føderasjon

Vis land

Russland er verdens største land, og en sentral aktør i internasjonal handel og politikk. Landet sliter fortsatt med ringvirkningene etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991.

Sist oppdatert 27.05.2013

Geografi og miljø

Russland er verdens klart største land, og strekker seg over elleve tidssoner. Landet domineres av sletteland i de sørlige områdene, tett barskog lenger nord og tundra langs den arktiske kystlinjen. Flere fjellkjeder danner naturlige grenser mot Sørøst-Europa og Sentral-Asia. Midt i landet strekker Uralfjellene seg fra nord mot sør som en naturlig grense mellom Europa og Asia. Landets nordlige asiatiske del utgjøres av den lavtliggende vestsibirske sletten og det sentralsibirske platået. Med unntak av de arktiske kystområdene og de sørlige slettene har størstedelen av Russland et typisk innenlandsklima, med relativt lite nedbør, lange, kalde vintre og korte, varme somre. Miljøproblemene er store etter sovjettidens voldsomme industrialisering, og mer enn 75 prosent av landets ferskvann er uegnet som drikkevann. Omfattende utslipp fra tungindustri og radioaktiv forurensning fra 1950- og 60-tallet har gjort store områder ubeboelige, og flere skogsområder trues av jorderosjon og ukontrollert hogst.

1989
1999

Skogbranner har de senere årene vært en alvorlig trussel mot borealskogen på Sakhalinøya. Les mer

2.4 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Russland ville vi trenge 2.4 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Omstreifende stammer dominerte dagens Russland frem til 1000-tallet f.Kr., da statsdannelser vokste frem i Sentral-Asia og ved Svartehavet. Kiev-riket ble grunnlagt i dagens Ukraina ca 800 e.Kr., og ble raskt et rikt handelssentrum med kontroll over store deler av det vestlige Russland. Etter at mongolene invaderte Kiev på 1200-tallet vokste Moskva fram som et betydelig fyrstedømme. De følgende 500 årene vokste riket eksplosivt, og i 1721 ble det omdøpt til Det russiske imperiet av Peter den store. På dette tidspunktet var Russland en europeisk stormakt, men det eneveldige styresettet førte til fattigdom og underutvikling i mesteparten av landet. Revolusjonsforsøk ble slått ned i 1820 og 1905, men lyktes i 1917, da tsarfamilien ble tatt av dage. En av de sentrale aktørene i revolusjonen av Vladimir Lenin. Etter flere års maktkamp ble Russland en del av det kommunistiske Sovjetunionen, som ble dannet i 1922. Unionen ble sterkt preget av Josef Stalins diktatoriske styre (1924-1953), og led enorme tap under andre verdenskrig. Sovjetunionen ble oppløst i 1991, etter flere år med intern ustabilitet. Russland har siden gjennomgått omfattende reformer, og har blitt Sovjetunionens politiske, økonomiske og militære arvtager.

Samfunn og politikk

Russland er en føderal republikk hvor presidenten velges for fire år av gangen, og utnevner statsminister og regjering. Presidentens avgjørelse kan overprøves av dumaen, som er den største av parlamentets to kamre. Presidenten er militærets øverstkommanderende, og utnevner en rekke høytstående embedsmenn. De ulike regionene har et visst indre selvstyre, men i løpet av de siste årene har landet blitt stadig mer sentralstyrt. Gjennom hele 1990-tallet gjennomgikk landet dyptpløyende reformer innen de fleste deler av samfunnslivet, men store utfordringer gjenstår. Russland har overtatt mange av Sovjetunionens problemer, i form av store sosiale og økonomiske forskjeller mellom regionene, omfattende korrupsjon, etniske spenninger og et uoversiktlig byråkrati. De siste årene har demokratiseringsprosessen som startet etter Sovjetunionens fall nesten stanset, og ytringsfriheten er begrenset. Landet er en sentral aktør i internasjonal politikk, og er et av de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd.

Økonomi og handel

Russland har en av verdens største økonomier, og ble i 1997 medlem av G8-gruppen. Landet står imidlertid fortsatt overfor store utfordringer fra Sovjettiden, særlig knyttet til stor arbeidsledighet og en ensartet og utdatert industripark. Russland har enorme naturressurser, og besitter blant annet verdens største gassreserver og verdens største sammenhengende skogområder. Landet er verdensledende på oljeproduksjon, har rike mineralressurser og et omfattende landbruk. Avhengigheten av et lite utvalg eksportvarer gjør landet svært sårbart for endringer i verdensøkonomien. Russisk økonomi har vært utsatt for store svingninger på 1990-tallet, etter overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi. Omfattende reformer kunne ikke hindre at tusenvis av bedrifter gikk sterkt tilbake, og fattigdommen økte dramatisk på midten av 1990-tallet. Etter nedganger i det asiatiske markedet gikk landet inn i en økonomisk krise i 1998, men tok seg fort inn igjen, og hadde de påfølgende årene jevn vekst. Takket være solide valutareserver greide Russland seg greit gjennom første del av finanskrisen i 2008, men krigen i Georgia og raskt synkende oljepriser førte til at rubelen sank i verdi. I 2009 annonserte president Medvedev at økonomien hadde krympet mer enn forventet, og at BNP hadde sunket med 7,1 prosent. 

FN-rollespill:

FN-sambandet har i 2013 et tilbud til skolene om å spille ut en konflikt i Sikkerhetsrådet. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet på FN-sambandets nettsider

Utenrikspolitikk

Russland er en stormakt, og ønsker samtidig mer innflytelse enn landet har i dag. Energirikdommene i olje og gass har gitt Russland fornyet selvtillit.

I enkelte saker har Russland brukt sine enorme gassreserver som pressmiddel i internasjonale spørsmål. Russland ønsker også å beholde størst mulig grad av innflytelse blant de gamle Sovjet-republikkene og ønsker derfor ikke at noen av disse skal komme med i NATO og EU.

Russland er generelt mer tilbakeholdne enn vestlige land med å støtte at FN skal gripe inn mot enkeltland. Dette kan for en stor del forklares med at man ønsker å unngå oppmerksomhet rundt forhold i Russland, for eksempel konflikten i Tsjetsjenia og den generelle mangelen på demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet i Russland.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Etter å ha vært uenige i flere tiår, ble Russland og Kina i 2004 enige om hvem som skulle eie øyene i grenseområdet mellom de to landene. Etter dette har forholdet mellom de to landene blitt merkbart bedre. Kina er også en av Russlands viktigste handelspartnere. Russland kan derfor også ha ønske om å holde seg på god fot med Kina. Russland og Kina har begge en tilbakeholden holdning til å la FN gripe inn mot enkeltland. Sammen utgjør de en sterk motvekt til USA og Europa i sikkerhetsrådet.

Forholdet til USA har gått opp og ned. Fra 2008-2012 var den nåværende statsministeren Dimitri Medvedev president, og forholdet utviklet seg til å bli en del bedre enn hva det hadde vært under president Vladimir Putin. Etter at Putin igjen ble president i 2012 har forholdet blitt mer anstrengt, bla ble en amerikansk spion i Russland arrestert i full offentlighet i mai 2013.

Forholdet mellom Russland og Storbritannia er også dårlig etter en rekke episoder med anklager om spionasje begge veier.

Russland og Frankrike står i utgangspunktet langt fra hverandre i syn på menneskerettigheter og i hvor stor grad FN bør spille en aktiv rolle i verden, men har et godt forhold til hverandre og snakker ofte godt sammen. Frankrike selger for eksempel en del avansert militært materiell til Russland, noe USA og andre vestlige land ikke er veldig begeistret for.

Forholdet til DR Kongo

Russlands ”forgjenger” Sovjetunionen var involvert i Kongo/Zaire, men deres allierte tapte til slutt kampen mot USA og Mobutu.

Per i dag ser Russland store muligheter for handel med Kongo, og Russland er i langt mindre grad enn vesten opptatt av at FN skal blande seg inn i menneskerettighetsspørsmål. Dette mener de er hver enkelt stats eget ansvar. Om de føler at andre land går for langt i å diktere kongolesiske myndigheter om hva som skal gjøres kan det hende at de går mot dette.

Russland prioriterer rimelig åpenlyst økonomisk utvikling foran menneskerettigheter. Ofte er dette faktisk et fortrinn i konkurransen mot USA og vesten om samarbeid med afrikanske land. Mens vestlige land til en viss grad stiller krav til handelspartnere om demokrati og menneskerettigheter for å samarbeide og gi utviklingsstøtte, sier Russland at de ikke har noe med interne forhold i andre land. Dette bidrar til å sikre Russland økt innflytelse i landene de handler med.

Russland er en stor eksportør av våpen og har et visst militært samarbeid med Kongolesiske myndigheter. De er ikke fremmede for å utvide dette samarbeidet, men ønsker på ingen måte å gå inn i MONUSCO. De ønsker derimot gjerne å selge militærutstyr til Kongo.

Russland ønsker generelt ikke for strenge handelssanksjoner mot Kongo, og vil trolig støtte den linjen Kongo tar i sikkerhetsrådet – med en stille forventning om å nye godt av dette selv.

Det er all grunn til å tro at Russland vil være motstander av å gi MONUSCO enda større fullmakter i Kongo. Russland har vært skeptiske til mye av det som har blitt gjort, for eksempel droneovervåkningen, og mener nå at nok er nok. Denne holdningen må også sees i sammenheng med Russlands syn på den internasjonale intervensjonen i Libya som Russland mente var en katastrofe. De ønsker også å unngå at det blir åpnet for et sterkere internasjonalt engasjement i Syria og vil derfor være redd for at situasjonen i Kongo kan skape en presedens. Russland ønsker selv heller ikke å være med på å betale store summer for FNs tilstedeværelse i Kongo.

Russland vil trolig lytte nøye til hva Kongo og Rwanda har å si og forsøke å støtte dem.

Russland er også skeptiske til den internasjonale strafferettsdomstolen som de ser på som et instrument for vestlig innflytelse. De har selv ikke undertegnet den internasjonale avtalen som er grunnlaget for domstolen.

Russland er forventet å markere seg tydelig fra talerstolen, og er ikke redde for å ta hardt i offentlig.

Resolusjon 1325

Russland er en bremsekloss når det gjelder behandlingen av resolusjon 1325 i FN generelt, og i Sikkerhetsrådet spesielt. De vil ikke være spesielt villige til å diskutere kvinner og seksualisert vold i møtet i Sikkerhetsrådet. De har heller ikke noen egen nasjonal handlingsplan for å implementere resolusjon 1325 i eget land, og blir ofte kritisert for brudd på ulike menneskerettigheter. 

Kort om

Russland

Hovedstad:

Moskva

Etniske grupper:

Russere 80%, tatarer 4%, ukrainere 2%, andre/uspesifisert 14% (2002)

Språk:

Russisk, mange minoritetsspråk

Religion:

Russisk-ortodokse 15-20%, muslimer 10-15%, kristne 2% andre/uspesifisert/ingen 55-65% (2006)

Øverste politiske leder:

President Vladimir Putin

Innbyggertall:

143 617 913

Styreform:

Føderal republikk

Menneskelig utvikling:

55 av 186

Areal:

17 098 240 km2

Myntenhet:

Rubel

BNI pr innbygger:

21 210

Nasjonaldag:


12 juni

Satellittbilder

Avskoging: Sakhalin

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

Krig og konflikter

FN-sambandet © 2014