Montenegro

Vis land

Den unge staten Montenegro var i union med Serbia, frem til en folkeavstemning i 2006.

Sist oppdatert 15.12.2011

Geografi og miljø

Montenegro er en liten og fjellrik stat på Balkanhalvøya. Landskapet består av høye fjellrekker i nord, sletteland og dype elvedaler. Landet har en smal kyststripe langs Adriaterhavet. Landets gjennomsnittlige høyde over havet er 900 meter, men noen områder rager opptil 1800 meter og fjellene i Montenegro er blant de bratteste i Europa. Høyeste fjell er fjelltoppen Bobotov Kuk i Durmitor som er 2522 meter over havet. Det fins også mange innsjøer. I Montenegro ligger Balkans største innsjø Skutari. Montenegro har et uvanlig rikt plante- og dyreliv på et lite område og har fem naturreservater. Naturreservatet Durmitor er sammen med Kotor-bukta med sine middelalder byer og vakre natur, innlemmet på UNESCOs verdensarvliste.

Historie

På 600-tallet ble områdets opprinnelige illyriske befolkning fortrengt av slavere. På slutten av 1100-tallet ble det en del av kongeriket Serbia. Da dette gikk i oppløsning midt på 1300-tallet, ble Montenegro et selvstendig fyrstedømme, som i forbund med Venezia lå i stadig strid med det osmanske riket. Land i Vest-Europa anerkjente Montenegros selvstendighet i Berlin-kongressen i 1878. I 1910 ble Montenegro proklamert som kongerike. Kongeriket Montenegro ble i 1918 forent med Serbia og gikk samme år inn i Serbernes, Kroatenes og Slovenernes kongerike, som fra 1930 ble kalt Jugoslavia. Under andre verdenskrig opplevde Montenegro først italiensk, og fra 1943 tysk okkupasjon. Ved oppløsningen av Jugoslavia gikk Montenegro og Serbia sammen i Forbundsrepublikken Jugoslavia, som i 2003 skiftet navn til Serbia og Montenegro. Etter en folkeavstemning i Montenegro i 2006 ble forbundsrepublikken oppløst, og Montenegro ble igjen en selvstendig stat.

Samfunn og politikk

Montenegro er en republikk med en president som statens overhode. Presidenten velges i allmenne valg for en periode på fem år. Statsministeren er lederen for regjeringen. Parlamentet med ett kammer har et mandat på fire år, og det er for tiden 81 representanter i stedet for tidligere 74. En ny grunnlov ble vedtatt i 2007. Det første parlamentsvalget etter selvstendigheten gikk ifølge internasjonale observatører stort sett problemfritt. Landets politikk har siden uavhengigheten vært sentrert rundt å holde landet samlet og å arbeide for medlemskap i EU og NATO.  Landet har en stabiliserings- og assosieringsavtale med EU og fikk kandidatstatus i desember 2010. Landets borgere fikk visumfrihet til Schengen-området i desember 2009. Til tross for betydelig fremgang, finnes det fortsatt noen interne spenninger mellom etniske grupper og de store inntektsforskjellene mellom nord og den mer velstående kysten i sør er en utfordring.

Økonomi og handel

Aluminiumsindustrien, som utviklet seg rundt Montenegros bauksittforekomster etter andre verdenskrig, la grunnlaget for landets basisproduksjon, som har hatt problemer grunnet høye kostnader siden oljekrisen i 1973. Landets turisme begynte å vokse allerede på 1960-tallet, men all økonomisk vekst stoppet opp på grunn av krigen som brøt ut i området i 1990. Montenegros økonomi begynte å innhente seg først mot slutten av Kosovo-krisen i 1999, godt hjulpet av innføringen av den tyske mark. De siste årene har Montenegro prøvd å tiltrekke seg utenlandske investeringer. Euro erstattet den tyske mark som valuta i 2002, og over 90 prosent av bedriftenes kapital i landet er innen sommeren 2010 blitt privatisert. En av de største endringene er en ny type merverdiavgift, som er lavere for turistnæringen, og dermed støtter landets voksende turistsektor. Verdens reise- og turistråd har gjentatte ganger rangert Montenegro som det raskest voksende turistland i verden med en anslått årlig vekst på 10 prosent innen år 2016.

Kort om

Montenegro

Hovedstad:

Podgorica

Etniske grupper:

Montenegriner 43%, serbere 32%, bosnjaker 8%, albanere 5%, andre (muslimer, kroatere, rom-folk) 12% (2003)

Språk:

Serbisk 63.6%, montenegrinsk (offisiell) 22%, bosnisk 5.5%, albansk 5.3%, uspesifisert 3.7% (2003)

Religion:

Ortodokse 74.2%, muslimer 17.7%, katolske 3.5%, andre 0.6%, uspesifisert 3%, ateister 1% (2003)

Medlemskap/deltakelse

Andre landsider

FN-sambandet © 2014