Hopp til innhold

Nigeria

Nigeria sliter med stadige sammenstøt mellom muslimer og kristne. Spesielt framtredende av aktørene som spiller på religion er den islamistiske terrorgruppen Boko Haram. I tillegg skaper landets store oljeressurser omfattende miljø- og voldsproblemer.

Sist oppdatert 04.02.2015

Tarkastuspiste levottomuuksista kärsivässä Pohjois-Nigeriassa

Kilde: IRIN / Obinna Anyadike

Bakgrunn

Nigeria var en føderasjon av tre regioner etter frigjøringen i 1960, men religiøse og etniske spenninger førte til en kollaps i 1966. Deler av det sørøstlige Nigeria ønsket å løsrive seg fra resten av landet. Utbryterstaten Biafra erklærte seg selvstendig i 1967 og dette utløste en krig som varte fram til 1970. Nigeria aksepterte aldri selvstendighetserklæringen, og Biafra ble tvunget tilbake som en del av landet etter en krig som kostet flere hundretusen mennesker livet. De fleste døde av sult.

Kortvarige militærregimer har preget Nigerias styresett helt siden landet fikk sin selvstendighet i 1960. Etter overgangen fra militærstyre til sivilt styre på 90-tallet, har motsetningene i landet igjen kommet til syne. Både religiøse motsetninger og ressursfordeling, samt ønsker om selvstendighet og miljøproblemer, er del av konfliktbildet i Nigeria. Konflikten som er mest kjent internasjonalt er terrorismen utført av Boko Haram. Siden 2009 har opprørsgruppen gjennomført en rekke terrorangrep i Nigeria.

Her titter barn og far ut av et leirhus i Nigeria. Foto: International Institute of Tropical Agriculture/Flickr

Her titter barn og far ut av et leirhus i Nigeria. Foto: International Institute of Tropical Agriculture/Flickr

Religiøs konflikt

I den nordlige delen av landet er muslimene i flertall, mens de kristne dominerer i sør. De to religiøse gruppene utgjør omtrent like store deler av Nigerias befolkning, og har lenge ligget i konflikt. De religiøse motsetningene ble skjerpet mellom 1999 og 2000, da flere delstater vedtok å innføre islamsk lovgiving (sharia). Fra flere hold ble det øvd press på regjeringen for å få stoppet dette, og regjeringen valgte derfor å forby sharia-lovgivning i februar 2000. Likevel praktiseres lovgivningen i enkelte delstater, og dette har ført til stadige konfrontasjoner og voldelige sammenstøt mellom myndighetene og forskjellige muslimske grupperinger, først og fremst terrorgruppen Boko Haram. Konflikten har også flere ganger ført til massakrer av sivile på begge sider. 

Motstand mot såkalt "vestlig utdanning" oppstod nord i Nigeria allerede da britene tok kontrollen der i 1903, på bekostning av det muslimske Sokoto-kalifatet. Men den religiøse konflikten har med tiden blitt sammenvevd med økonomiske forskjeller, hvor det muslim-dominerte nord er langt fattigere enn det kristen-dominerte sør. I nord lever 72% av befolkningen under fattigdomsgrensen, til forskjell fra bare 27% i sør. En viktig årsak til økt ekstremisme i landet er dermed misnøyen med klasseforskjellene, og frustrasjonen knyttes spesielt til den høye arbeidsledigheten og mot korrupsjonen blant eliten i landet. Den økte volden fra politiet forsterker denne misnøyen.

I tillegg til at konflikten er både drevet av religion og økonomisk misnøye, er det fare for at den også vil kunne dreie seg om etnisitet. Terrorgruppen Boko Haram rekrutterer hovedsaklig nye soldater fra den etniske gruppen Kanuri, noe som fort kan skape en etnisk dimensjon i konflikten, noe som vil øke sannsynligheten for at uskyldige blir rammet (Mer om den religiøse konflikten står under Boko Haram nedenfor).    

Olje i Niger-deltaet

I tillegg til konflikten mellom muslimer og kristne, skaper også de store oljerikdommene problemer i det sørøstlige Nigeria. Nigeria er den største oljeprodusenten i Afrika sør for Sahara, og den sjuende største i verden. Oljereservene ligger stort sett utenfor kysten av Niger-deltaet, og det er også i dette området ulike interesser har ført til vold og væpnet kamp. Problemet er i all hovedsak at størsteparten av oljepengene tilfaller sentrale, korrupte myndigheter og utenlandske oljeselskaper. Mange nigerianere mener at en større del av profitten burde tilfalle landets befolkning.

Oljeutslipp i Nigeria i 2010. Foto: UNEP

Oljeutslipp i Nigeria i 2010. Foto: UNEP

Væpnede grupper har de siste årene tatt til orde for å løsrive Niger-deltaet fra resten av Nigeria, og bruker både kidnapping av utenlandske oljearbeidere og sabotasje mot anlegg som virkemidler i kampen.  Det er imidlertid ingen grunn til å se all sabotasje mot oljeanlegg som et uttrykk for politisk virksomhet: Det er også mye penger å tjene på å tappe olje fra de internasjonale selskapenes oljeledninger.

Ogonifolket

En annen konflikt som kommer i kjølvannet av oljen er protestene fra blant annet Ogonifolket. De reagerer på at forurensningen fra oljeanleggene fører til at nærmiljøet deres ødelegges. Nigerianske myndigheter liker klagene fra Ogonifolket dårlig. Det førte til at ni ledende aktivister fra denne folkegruppen ble henrettet i 1995, deriblant forfatteren og miljøaktivisten Ken Saro-Wiwa. Drapene skapte omfattende internasjonale reaksjoner.

Tidligere president Olusegun Obasanjo slo hardt ned på all opposisjon. Han fulgte i liten grad opp den demokratiseringsprosessen som kom i gang på slutten av 90-tallet. Nigerianske demokratiforkjempere har flere ganger bedt det internasjonale samfunnet om å boikotte landets oljeindustri, for på den måten å ramme myndighetenes inntekter og tvinge fram forandring. Appellen blir imidlertid ikke fulgt opp, og blant annet norske selskaper som Statoil og Hydro er involvert i oljeutvinning i Nigeria.

Angrep på oljeplattformer- og ledninger

De siste årene har angrepene på oljeinstallasjoner i Niger-deltaet blitt trappet opp. Bevegelsen for frigjøring av Nigerdeltaet (MEND) har vært særlig aktiv. Gruppen angrep i 2005 en av Shells oljeplattformer, og sprengte året etter en oljeledning i deltaet. Etter en periode uten aktivitet har gruppen igjen gjort seg bemerket med flere aksjoner sommeren 2008. Deltaet er nå i kaos, og oljeproduksjonen redusert med mer enn en femtedel. Regjeringen jobber med en konferanse for alle som har interesser i området, men ettersom geriljagruppene ikke kommer til å delta er det tvilsomt at dette vil være en endelig løsning på problemene.

En mann går i det ødelagte miljøet etter oljeutslipp.  Foto: IRIN Photo

Ødelagt oljeledning i Nigeria forurenser miljøet. Bilde: IRIN Photo

I mai 2009 satte myndighetene i gang en militær storoffensiv i Niger-deltaet. Målet var å sette en stopper for angrepene på oljeinstallasjonene i området. Flere tusen mennesker flyktet fra sine hjem. Frigjøringsbevegelsen, MEND, svarte tilbake med å ødelegge enda flere oljeledninger. Presidenten forsøkte med en ny taktikk og lovte amnesti til de som la ned våpnene. I tillegg slapp myndighetene ut Henry Okah av fengsel, en av lederne i MEND. Som takk for regjeringens imøtekommende tiltak gikk MEND med på en to måneders våpenhvile og landets oljeproduksjon steg fra 1,2 til 1,7 millioner fat om dagen. 

Maktskifte og uroligheter i landet 

I begynnelsen av november 2009 ble presidenten Yar’Adua alvorlig syk og reiste ut av landet. Dette skapte et maktvakuum og usikkerhet i Nigeria, noe som var svært ødeleggende. President Yar’ Adua døde i mai 2010 og visepresideneten Goodluck Jonathan tok over som president. Året etter ble Goodluck Jonathan valgt til president. 

Siden 2009 har volden økt i Nigeria. Det har vært sammenstøt mellom etniske grupper, mellom religiøse grupper og terrorangrep. I midten av januar 2010 oppstod det på nytt uroligheter mellom kristne og muslimer i byen Jos, sentralt i Nigeria. Moskeer, kirker og boliger ble satt i brann. 300 mennesker døde og 18 000 flyktet fra sine hjem. Byen har tidligere opplevd flere sammenstøt mellom lokale kristne og innflyttede muslimer.

Boko Haram 

Det er særlig én gruppe som har stått for en rekke terrorangrep rundt i landet; den islamistiske gruppen Boko Haram. Dette er en militant, løst sammenfattet gruppe som holder til nord i Nigeria, en gruppe FN karakteriserer som en terrororganisasjon. Boko Haram betyr "Vestlig utdanning er synd".

Organisasjonen har som mål å opprette en ren islamsk stat styrt etter sharialovgivning, først og fremst i distriktene nord i Nigeria. Strategien er å bruke ekstremt brutal vold mot alt som ikke passer med deres ideologi, en radikal, salafistisk islam. Planen er da at volden fremprovoserer voldelig reaksjoner fra myndighetene, noe som vil resultere i økt støtte til Boko Haram på grunn av allerede høy misnøyen overfor en voldelig stat.

Boko Haram angriper både staten og lokalt muslimsk lederskap. Så selv om Boko Haram kjemper for såkalte "islamske verdier", er rundt 90% av deres ofre andre muslimer under begrunnelsen av de ikke er rettroende.   

Boko Haram ble opprettet i år 2002, men det var først i 2009 at de begynte å bruke vold i utstrakt grad. De er ingen stor og rik organisasjon, og skaffer penger gjennom bankran, plyndring, smugling og pengeutpressing. Organisasjonen teller noen tusen krigere. Rekrutteringen skjer hovedsaklig ved at unge menn mislykkes i det nigerianske samfunnet på grunn av mangel på penger og ressurser. Som nevnt over har den økonomiske misnøyen, spesielt i nord, spilt en viktig rolle for oppblomstringen av Boko Haram.       

Siden 2009 har volden fra Boko Haram eskalert, både i frekvens og intensitet. De tok blant annet på seg ansvaret for bombingen av FN-kontoret i byen Abuja i 2011, der 21 mennesker ble drept. Våren 2013 satte president Jonathan inn regjeringsstyrkene i et forsøk på å fordrive Boko Haram fra Borno-regionen, nordøst i landet. Forsøket var vellykket for en kort periode, men Boko Haram etablerte seg raskt i området igjen. 

FN-kontoret i Abuja etter at en bilbombe har eksplodert, august 2011.

FN-kontoret i Abuja etter at en bilbombe har eksplodert, august 2011. (Bilde: Henry Chukwuendo/AFP)

Amnesty International har beskyldt den nigerianske regjeringen for brudd på menneskerettighetene etter at 950 Boko Haram-opprørere døde mens de satt fengslet i 2013. Det har foreløpig ikke lyktes å komme frem til en fredelig løsning mellom regjeringen og Boko Haram. 

I følge Amnesty International ble 1500 mennesker drept av voldshandlinger relatert til Boko Haram bare i første kvartal i 2014. Terrororganisasjonen fikk også mye fokus internasjonalt da de i april 2014 kidnappet over 200 unge skolejenter.

Flere hundre demonstrerte på Union Square i New York City 3. mai 2014. Demonstrantene krevde frigjørelsen av de ca. 230 skolejentene som ble bortført av Boko Haram. Foto: Flickr/Michael Fleshman

Flere hundre demonstrerte på Union Square i New York City 3. mai 2014. Demonstrantene krevde frigjørelsen av de ca. 230 skolejentene som ble bortført av Boko Haram. Foto: Flickr/Michael Fleshman

I januar 2015 fortsatte Boko Harams terrorisme. Tidspunktet for handlingene kan ses i sammenheng med det nasjonale valget i Nigeria i februar 2015. Boko Haram ser nemlig på politiske valg som noe vestlig og dermed noe som er forbudt og syndfullt ("haram"). De angrep spesielt to byer, Baga og Doron Baga, nordøst i landet. Store deler av byene ble brent ned. Han som blir presentert som den offisielle talsmannen for Boko Haram, Abi Mos'aab Albernawi, forklarte angrepet med at Baga var viktig økonomisk og militært for de nigerianske myndighetene. 

Boko Haram utførte dødelige raid og nedbrenning av omkringliggende landsbyer. Dette var den andre såkalte Baga-massakren. Den første var i 2013 hvor ca. 200 sivile ble drept. Om den andre Baga-massakren (2015) ble det rapportert av Amnesty International at kanskje så mange som 2000 mennesker ble drept. Hvis det var tilfelle, vil denne massakren være den største som er utført hittil av Boko Haram.

Den brutale volden i dette angrepet førte til at tusenvis av beboerne i området flyktet til nabolandet Tsjad, som også er et konfliktfylt land (Les mer om det på konfliktprofilen Tsjad). Mange flyktninger druknet i Tsjad-innsjøen i forsøket på å flykte fra Boko Harams terrorhandlinger. Over 14.000 nigerianere har flyktet til Tsjad, ifølge UNHCR (Februar 2015).               

FNs rolle i konflikten

FNs sikkerhetsråd har fordømt Boko Harams handlinger flere ganger, men har så langt valgt å holde seg utenfor konfliktene i Nigeria, da de er sett på som indre anliggende i landet. En militærintervensjon fra FN uten de nigerianske myndighetenes samtykke vil føre være høyst problematisk. De nigerianske myndighetene kunne bedt FN om hjelp, men siden de ser på Nigeria som en stormakt vil de trolig bevise at de kan rydde opp selv. 

Likevel har flyktningestrømmer ut av Nigeria til nabolandene Kamerun, Tsjad og Niger, samt Boko Harams massakrer, bortføringer og angivelige forbindelser med Al-Qaida grupper i Mali, ført til at det internasjonale samfunnet, og FNs sikkerhetsråd, følger situasjonen tett.  

Nigeria er medlem av FNs sikkerhetsråd for toårsperioden 2014-2015.

Goodluck Jonathan sammen med Ban Ki-moon (t.h.). 24. september 2012 hos FN i New York. Foto: UN Photo/Evan Schneider

Goodluck Jonathan sammen med Ban Ki-moon (t.h.). 24. september 2012 hos FN i New York. Foto: UN Photo/Evan Schneider

Kilder: Uppsala Conflict Database, Institutt for fredsforskning (PRIO), Store norske leksikon, BBC, Fellesrådet for Afrika, Amnesty International, Journal of Diplomacy, Aftenposten

Involverte land

Les mer om konflikten i Uppsala Conflict Database (engelsk)

FN-sambandet © 2015