Nigeria

Nigeria sliter med stadige sammenstøt mellom muslimer og kristne, i tillegg til at landets store oljeressurser skaper omfattende miljø- og voldsproblemer.

Sist oppdatert 14.05.2014

Tarkastuspiste levottomuuksista kärsivässä Pohjois-Nigeriassa

Kilde: IRIN / Obinna Anyadike

Nigeria var en føderasjon av tre regioner etter frigjøringen i 1960, men religiøse og etniske spenninger førte til en kollaps i 1966 og deler i det sørøstlige Nigeria ønsket å løsrive seg fra resten av landet. Utbryterstaten Biafra erklærte seg selvstendig i 1967 og dette utløste en krig som varte fram til 1970. Nigeria aksepterte aldri selvstendighetserklæringen, og Biafra ble tvunget tilbake som en del av landet etter en krig som kostet flere hundre tusen mennesker livet. De fleste døde av sult.

Kortvarige militærregimer har preget Nigerias styresett helt siden landet fikk sin selvstendighet i 1960. Etter overgangen fra militærstyre til sivilt styre på 90-tallet har motsetningene i landet igjen kommet til syne. Både religiøse motsetninger og ressursfordeling, selvstendighetsønsker og miljø er del av konfliktbildet. Opprørsgruppen Boko Haram har de siste årene gjennomført en rekke terrorangrep i landet.

Religiøs konflikt

I den nordlige delen av landet er muslimene i flertall, mens de kristne dominerer i sør. De to religiøse gruppene utgjør omtrent like store deler av Nigerias befolkning, og har lenge ligget i konflikt. De religiøse motsetningene ble skjerpet mellom 1999 og 2000, da flere delstater vedtok å innføre islamsk lovgiving (sharia). Fra flere hold ble det øvd press på regjeringen for å få stoppet dette, og regjeringen valgte derfor å forby sharia-lovgivning i februar 2000. Likevel praktiseres lovgivningen i enkelte delstater, og dette har ført til stadige konfrontasjoner og voldelige sammenstøt mellom myndighetene og forskjellige muslimske grupperinger. Konflikten har også flere ganger ført til massakrer av sivile på begge sider.

Olje i Niger-deltaet

I tillegg til konflikten mellom muslimer og kristne, skaper også de store oljerikdommene problemer i det sørøstlige Nigeria. Nigeria er den største oljeprodusenten i Afrika sør for Sahara, og den sjuende største i verden. Oljereservene ligger stort sett utenfor kysten av Niger-deltaet, og det er også i dette området ulike interesser har ført til vold og væpnet kamp. Problemet er i all hovedsak at størsteparten av oljepengene tilfaller sentrale, korrupte myndigheter og utenlandske oljeselskaper. Mange nigerianere mener at en større del av profitten burde tilfalle landets befolkning.

Væpnede grupper har de siste årene tatt til orde for å løsrive Niger-deltaet fra resten av Nigeria, og bruker både kidnapping av utenlandske oljearbeidere og sabotasje mot anlegg som virkemidler i kampen.  Det er imidlertid ingen grunn til å se all sabotasje mot oljeanlegg som et uttrykk for politisk virksomhet: Det er også mye penger å tjene på å tappe olje fra de internasjonale selskapenes oljeledninger.

Ogonifolket

En annen konflikt som kommer i kjølvannet av oljen er protestene fra blant annet Ogonifolket, som reagerer på at forurensningen fra oljeanleggene fører til at nærmiljøet deres ødelegges. Nigerianske myndigheter liker dårlig Ogonifolkets innvendinger, og henrettet i 1995 ni ledende aktivister fra denne folkegruppen, deriblant forfatteren og miljøaktivisten Ken Saro-Wiwa. Dette førte til omfattende internasjonale reaksjoner.

Tidligere president Olusegun Obasanjo slo hardt ned på all opposisjon. Han fulgte i liten grad opp den demokratiseringsprosessen som kom i gang på slutten av 90-tallet. Nigerianske demokratiforkjempere har flere ganger bedt det internasjonale samfunnet om å boikotte landets oljeindustri, for på den måten å ramme myndighetenes inntekter, og tvinge fram forandring. Appellen blir imidlertid ikke fulgt opp, og blant annet norske selskaper som Statoil og Hydro er involvert i oljeutvinning i Nigeria.

Angrep på oljeplattformer- og ledninger

De siste årene har angrepene på oljeinstallasjoner i Nigerdeltaet blitt trappet opp, og Bevegelsen for frigjøring av Nigerdeltaet (MEND) har vært særlig aktiv. Gruppen angrep i 2005 en av Shells oljeplattformer, og sprengte året etter en oljeledning i deltaet. Etter en periode uten aktivitet har gruppen igjen gjort seg bemerket med flere aksjoner sommeren 2008. Deltaet er nå i kaos, og oljeproduksjonen redusert med mer enn en femtedel. Regjeringen jobber med en konferanse for alle som har interesser i området, men ettersom geriljagruppene ikke kommer til å delta er det tvilsomt at dette vil være en endelig løsning på problemene.

Ødelagt oljeledning i Nigeria forurenser miljøet. Bilde: IRIN Photo

I mai 2009 satte myndighetene i gang en militær storoffensiv i Niger-deltaet. Målet var å sette en stopper for angrepene på oljeinstallasjonene i området. Flere tusen mennesker flyktet fra sine hjem. Frigjøringsbevegelsen, MEND, svarte tilbake med å ødelegge enda flere oljeledninger. Presidenten forsøkte med en ny taktikk og lovte amnesti til de som la ned våpnene. I tillegg slapp myndighetene ut Henry Okah, en av lederne i MEND, av fengsel. Som takk gikk MEND med på en to måneders våpenhvile og landets oljeproduksjon steg fra 1,2 til 1,7 millioner fat om dagen. 

Uroligheter i landet og Boko Haram

I begynnelsen av november 2009 ble presidenten Yar’Adua alvorlig syk og reiste ut av landet. Dette skapte et maktvakuum og usikkerhet i landet, som var svært ødeleggende. President Yar’ Adua døde i mai 2010 og visepresideneten Goodluck Jonathan tok over som president. Året etter  ble Goodluck Jonathan valgt til president. 

Siden 2009 har volden økt i Nigeria. Det har vært sammenstøt mellom etniske grupper, mellom religiøse grupper og terrorangrep. I midten av januar 2010 oppstod det på nytt uroligheter mellom kristne og muslimer i byen Jos, sentralt i Nigeria. Moskeer, kirker og boliger ble satt i brann. 300 mennesker døde og 18 000 flyktet fra sine hjem. Byen har tidligere opplevd  flere sammenstøt mellom lokale kristne og innflyttede muslimer. 

Det er særlig én gruppe som har stått for en rekke terrorangrep rundt i landet, den islamistiske gruppen Boko Haram. Dette er en militant terrororganisasjon som holder til nord i Nigeria. Organisasjonen ønsker å opprette en ren islamsk stat, styrt etter sharialovgiving. Boko Haram betyr "Vestlig utdanning er synd". Boko Haram ble opprettet på begynnelsen av 2000-tallet, men det var først i 2009  at de begynte å bruke vold i utstrakt grad. Det var etter at den nigerianske regjeringen  i 2009 startet etterforskning av organisasjonen at volden økte, og sammenstøtene mellom regjeringshæren og Boko Haram ble flere. Volden har i årene etter 2009 eskalert, både i frekvens og intensitet. Boko Haram tok blant annet på seg ansvaret for bombingen av FN-kontoret i byen Abuja i 2011, der 21 mennesker ble drept..

FN-kontoret i Abuja etter at en bilbombe har eksplodert, august 2011.

FN-kontoret i Abuja etter at en bilbombe har eksplodert, august 2011. (Bilde: Henry Chukwuendo/AFP)

Våren 2013 satte president Jonathan inn regjeringsstyrkene i et forsøk på å fordrive Boko Haram fra Borno-regionen, nordøst i landet. Forsøket var vellykket for en kort periode, men Boko Haram etablerte seg raskt i området igjen. Amnesty International har beskyldt den nigerianske regjeringen for brudd på menneskerettighetene etter at 950 Boko Haram-opprørere døde mens de satt fengslet i 2013. Det har foreløpig ikke lyktes å komme frem til en fredelig løsning mellom regjeringen og Boko Haram. 

I følge Amnesty International har 1500 mennesker blitt drept av voldshandlinger relatert til Boko-Haram bare i første kvartal i 2014. Ulike angrep og massakre i tillegg til at Boko Haram i april kidnappet over 200 unge skolejenter, har utløst stor internasjonal oppmerksomhet, og Nigeria har bedt USA og Storbrittania hjelpe til med å finne jentene. 

FNs rolle i konflikten

FNs sikkerhetsråd har fordømt Boko Harams handlinger flere ganger, men har så langt valgt å holde seg utenfor konfliktene i Nigeria, da de er sett på som indre anliggende i landet.

Likevel har nå flyktningestrømmer ut av landet til nabolandene Kamerun, Tsjad og Niger, samt Boko Harams angivelige forbindelser med Al-Qaida grupper i Mali ført til at det internasjonale samfunnet, og FNs sikkerhetsråd, følger situasjonen tett.  

Nigeria er medlem av FNs sikkerhetsråd i 2014-2015.

Kilder: Uppsala Conflict Database, Institutt for fredsforkning (PRIO), Store norske leksikon, BBC, Fellesrådet for Afrika

Involverte land

Les mer om konflikten i Uppsala Conflict Database (engelsk)

FN-sambandet © 2014